Humpete veier og støle bein

Vi vekslet litt mellom taxier, tuk-tuker og offentlig transport i Sri Lanka, og reisingen ble egentlig mer og mer intensiv, etter hvert som dagene gikk, og vi ville rekke over stadig mer. På en taxitur var vi innom disse enorme Buddha-figurene i Buduruwagala. Gamle, hellige og imponerende!

 



Turen gikk til Ella, vårt første stopp i Hill Country, den sentrale delen av landet. Her er det åser og fjell, fossefall og enorme te-plantasjer. Ella er en liten, kul landsby, og togturen derfra var utrolig spektakulær!

I Sri Lanka er de opptatt av te!

Neste stopp var Nuwara Eliya, der vi var på en 9 km, snill fottur til "verdens ende", en klippetopp med nydelig utsikt. For en gangs skyld var vi heldige med været, og hadde ok sikt, noe som ikke er noen selvfølge.

Stien gikk mellom høyland og små åser med blomstrete jungelskog. Det var verdt en tidlig start, og tuk-tuktur på de mest humpete veiene vi noensinne har opplevd.

Live ved verdens ende.

Så kom den største utfordringen hittil: Adam's Peak, eller Sri Pada, som er et hellig fjell for både buddhister, hinduer og kristne. I perioder er det enorme mengder pilgrimmer der, som alle går opp de 5200 trappetrinnene til toppen. Vi ville gjøre det "ordentlig", dvs starte klokken 2 om natta, og få med oss soloppgangen på toppen. Vi ble frarådet det, fordi det var lavsesong, mye regn og tåke, og ikke mulighet for sikt på toppen. Men vi insisterte. Så da ble det opp om natta, hodelykt, svetting og pesing. Og vi klarte det!! Se den vakre soloppgangen!

I hill country var det ganske kjølig, stor forskjell fra kysten. Vi hadde på oss alt vi eide av klær for Adam's Peak-turen, for å holde varmen på toppen. Men siden fjellet er hellig, må man ta av skoene på toppen. Kalde tær, men ellers strålende fornøyd!

Turen ned igjen var litt slitsom for beina, men nydelig, i og med at det hadde blitt dagslys.

Samme dag dro vi til Kandy med toget. Det var en helt sprø dag, som altså inneholdt topptur, en aldri så liten misforståelse angående togstasjon, som ble løst ved det mest effektive bytte av tog noensinne. Dessuten ble det backpackersamling i en stengt hotellbar, kortspill, og et møte med noen veldig lite hjelpsomme politimenn samme dag.

 

Vi hadde jo sett ville elefanter, og vi hadde vært på et elefantbarnehjem og sett mating av elefantbarna. Men vi var ikke helt fonøyde, vi ville på NÆRT HOLD! Så da ble det elefantbading i Kandy. Silje fikk ri på elefanten, som ga henne en elefantdusj som takk for kokosnøttskrubben. Det virket som et ok opplegg, der de tok godt vare på elefantene, brukte ikke kurv for riding, og de hadde veterinærtilbud til elefanter i området. Det het millennium.

 

Med nøye planlegging og logistkken i boks, rakk vi en dagstur til Sigiriya-steinen. Beina våre var rimelig stive og støle, men 750 trappetrinn er noe helt annet enn 5200, så det gikk finfint. Utsikten på toppen var fantastisk! Vi er veldig glade for å ha fått med oss dette ikoniske landemerket! 

 

 

Takk for oss, Sri Lanka! Et nydelig, variert land som har masse å tilby. 

Rundt omkring i Sri Lanka

Det er jammen lettere sagt enn gjort å reiseblogge. Vi har gjort veldig mye mer reising enn blogging de siste ukene, og ligger ca 4 land, et verdenshav og 5 uker på etterskudd... Men vi fortsetter der vi slapp.

 

Vi prøvde oss på offentlig transport i Sri Lanka, da vi skulle fra Bentota til Unawatuna, nær Galle på sørkysten. Det høljeregna, og bussen var stappfull, fargerik og spilte HØY musikk hele veien. En diskobuss! Det var umulig å vite hvor vi skulle av, og vi fikk helt tilfeldige svar når vi spurte. Men vi kom fram!

 

Fortet i Galle, der vi ruslet i dramatisk vær, siste rest etter syklonen som traff India hvis dere fikk med dere det. Galle er en sjarmerende koloniby og turistfelle. Unawatuna, der vi bodde, ligger ved stranda, som hadde vært fint hvis vi var litt heldigere med været. Vi hadde et hyggelig gjensyn med noen medfanger fra Prison Hostel der!

Galle byport by night.

Live og Hannah vasser i en sti, som har blitt en ELV, med frosker og skorpionfare...

Vi reiste videre, mot Uda Walawe nasjonalpark. På veien stoppet vi ved et par severdigheter. Vi var i toppen av dette fyrtårnet. En ørliten treningsøkt, som forberedelse til monsterturen vi planla, nemlig soloppgangtur til toppen av Adam's Peak...

Men først: safari!

Ville elefanter! Påfugler! Hjorter! Og noen tyskere i en annen bil så leoparder. Vi ble litt sjalu. Men safarien var kjempefin, og vår tobakktyggende og -spyttende guide var flink.

Mammaelefant og 3-måneders elefantbaby!
 

Sri Lanka!

Av en eller annen grunn (billige billetter gjennom Kilroy, kanskje?) er alle flygningene våre på helt sprø tider av døgnet. Vi har blitt vant til å ankomme nye land sånn rundt 4 om morgenen... Sri Lanka var intet unntak. Vi hadde hørt at Colombo, hovedstaden, ikke var så innmari spennende, så vi hadde booket rom omtrent halvveis nedover vestkysten, i landsbyen Bentota.

En overivrig taximann på flyplassen hadde insistert på å skrive ned en midlertidig reiseplan til oss, som vi faktisk endte med å følge ganske nøyaktig! Mye fordi han og Live (hun med Lonely Planet-boka) var ganske enige om hva som måtte med.

I Bentota bodde vi i en bed&breakfast hos et ektepar som var veldig hyggelige. De tilbydte te omtrent 20 ganger per dag, og plukket kokosnøtter til oss i hagen.

Den første dagen dro vi til Brief Garden, som er en stor, rufsete jungelhage som tilhørte en utrolig eksentrisk fyr, og som nå er åpen for offentligheten. Bevis Bawa var broren til en berømt arkitekt, selvlært kunstner, over 2 meter høy, og "giftet seg aldri", som de sier det så pent. Han installerte seg i herregården sin, med en stor samling kunst og antikviteter, inviterte hollywoodskuespillere og kunstnere fra hele verden, og til enhver tid flere kjekke, unge menn.

Homoerotisk kunst, med stadige sammenblandinger av kjønnsorganer og ansikter. Ganske spenstig for 40- og 50-tallet!

Etter hagebesøket var vi og så et tempelkompleks med landets største sittende Buddha. Inni ham var det bilder fra de over 500 fortellingene som Buddhismen er basert på.

Live og Buddha.

Vi var også på elvesafari en formiddag, og kikket på fugler, krypdyr og en tunnel av mangroveskog, som man kunne kjøre inn i med båten. Guiden vår var flink, og lagde smykker til oss av vannliljer. Koselig!

Vi fikk en krokkis-kompis. Det var litt teit, for noen gutter hadde fanga den, og ga til turistene for bilder, og så betalte vi littegrann. Babyen var ikke farlig, veldig rolig og kjølig, fordi den nettopp hadde spist. Likevel er Live omtrent like skeptisk som hun ser ut som...

Over til dagens test:

Vi leker Finn Dyret på Dette Bildet! Forslag er velkomne, og vinneren får et julekort! Sett i gang!

Fengslet

Vi reiste litt fra sted til sted i Goa, fra Partnem og Palolem i sør til Anjuna og Vagator i nord. De siste dagene var vi altså innsatte ved Prison Hostel i Anjuna, et hostell med skikkelig gjennomført fengseltema! Det var splitter nytt, billig, rent og pent og veldig sosialt.

Bygningen så faktisk ut som et fengsel, med høye murer og piggtråd. Vi tok fangebilder ved ankomst, som dere sikkert har sett på facebook. Vinduene til sovesalene var enveisspeil, og vi fikk frokosten servert gjennom en gitterdør! Artig sted, hvor vi gjerne kunne ha blitt lengre.

Stranda var omtrent 10 minutters gange unna, og vi lå på solsenger under parasoll hele dagen. Bølgene var litt store, ekstra spenning i hverdagen!

En av Goas gamle portugisiske fasader, og typisk eksempel på det gjengrodde preget som alt hadde. 

Live henger med kyrne på stranda i Palolem.

Alle skulle ha oss til å kjøpe smykker, krydder, te, og ikke minst TAXI TAXI TAXI (unntatt når vi faktisk trengte en taxi). Vi har nå lært oss å si "nei takk" på arabisk, konkani og singalesisk. Nyttig!

Vi trivdes godt i Goa, der vi brukte mest tid på å forberede oss til en mer aktiv hverdag i Sri Lanka. Vi hadde en spa-dag, og likte tanken på at med 20 kroner i lomma hadde vi nok til to øl og tuk-tuk hjem. Vi avsluttet med Siljes bursdag, 8 timer av den ble tilbrakt på flyplassen i Mumbai, der vi spanderte på oss en times fotmassasje. Ahhh!

Goa, India light

Selv om planen var sydentur i India, nærmere bestemt Goa, og vi hadde gledet oss vilt til å kaste langbukser, sjal og gensere, var det en nesten sjokkartet kontrast fra Oman.

Goa er Indias minste og rikeste stat, med mye turisme. Det er en tidligere portugisisk koloni, og ble ikke annektert av India før på 1970-tallet!

Det vi merket mest var
-Regnet. Vi kom i slutten av monsunsesongen, og. det. hølja. Det var lavsesong og lite turister i Candolim, der vi bodde først.
-Frodigheten og fuktigheten. Grønn skau overalt, og alt var liksom litt muggent og mosegrodd.
-Rot, rusk og noe kaotisk trafikk. Selv om andre reisende som hadde vært f.eks. i Mumbai og Delhi fortalte at Goa er VELDIG rolig relativt sett, var mopedene, tuk-tukene, lastebilene, bikkjene og kyrne som alle konkurrerte om smale veier noe uvant for oss fine frøkner.

Nå høres jo dette ut som syting og klaging, men vi ble faktisk skikkelig sjarmert av alle de ovenstående punktene, etter en dag eller to!

Vi hadde én eneste utforskningsdag i Goa, men til gjengjeld fikk vi sett det aller meste, føler vi. Dagen innebar:
-Mopedtur gjennom gjørmesti i jungelen.
-Bading i foss.
-Elefantridetur.
-Omvisning på krydderplantasje.
-Rundtur i Old Goa, med svære, gamle barokke katedraler fra Spania, Portugal og Italia.

-En svingom innom hovedstaden, Panaji.

Live på elefant.

Det regnet ikke hele tiden, for all del, og strendene var nydelige. Vi lærte oss å LØPE hver gang vi kjente en liten dråpe, for det var aldri snakk om litt duskregn, men skikkelige skurer, spyling!

Eksosrypa Silje.

Etter noen dager dro vi til sør-Goa, til stranda i Palolem, der det var litt mer liv, og heldigvis hadde vi ikke så store planer, for avslapning på stranda, og med rom 1 meter unna, passet bra med litt ugne mager...

De siste dagene tilbrakte vi i Prison, bak høye murer og piggtråd i Anjuna i nord-Goa. Mer om det neste gang!

Arabiske opplevelser

Vi synes vi rakk å oppleve mye i Oman på 13 dager. Fine byer, palass, moskeer og markeder, og MASSE natur.

Great mosque, Muskat.

Wadi Shab ravine, må være århundrets varmeste fottur. Men innerst var det en utrolig hule man kunne svømme inn i, med en liten foss og krystallklart vann.

På tur til Sur (jepp, ordspillene står i kø!) opplevde vi å kjøre oss fast i sanda (vår venn fra Guest House var sjåfør, og det var hans bil, ikke Bjarte-bilen), og måtte dyttes.

I Sur ble vi også "anbefalt" en annen restaurant enn den vi gikk inn i. Det viste seg at årsaken var mangel på "family room", altså mulighet for kjønnssegregering. Avvist fordi vi er damer! 

Hovedgrunnen til Sur-tur var skilpaddebesøk i et naturreservat. Vi har ingen bilder, for det var strengt forbudt. Vi var på en guidet tur på kveldstid, da store havskilpadder kommer opp på stranda for å legge egg. De graver eggene 2 m ned i sanda, og må ikke forstyrres. Nå er det i tillegg høysesong for klekking. Plutselig ble stranda levende av bittesmå skilpaddebabyer, sikkert hundrevis! Vi måtte slukke alle lykter, fordi de følger lyset og kan rote seg bort... Det var et helt spesielt øyeblikk. Og vi ble jo litt sjarmerte av de flinke guidene, som var barske menn med passing av babyskilpadder som jobb.

 

 

 

Maten i Oman har vært super! Masse frukt, sjømat og lammekjøtt. Og veldig internasjonal mat, med mye indisk, tyrkisk og libanesisk. Søtsakene er derimot veeeldig søte, og litt smakløse, men Silje hadde sansen for krydret, fudge-lignende halwa.

 

Så da vendes snutene mot Goa, India, for litt strandliv. Trodde vi. Det blir cliffhangeren til neste gang.

Følg med!